Talk of the town!

Britannia Hotel har alltid vært Trondheims hvite svane. Nå er det byens dronning – i Dronningens gate. I mer enn to år har hotellet gått gjennom, ikke bare en ansiktsløftning, men en full «make over». Fra topp til tå. Og er det hotellet det nå snakkes om – i byen, i Norge, og langt ut over Norges grenser. En riktig «talk of the town».

Tekst: Terje Myklebost, Foto: Lars Petter Pettersen, Will Lee Wright og Dreyer & Hensley

Britannia Hotel er blitt samtaletema i bransjen og blant publikum internasjonalt, for det er ikke hver dag et Grande Dame hotell åpner sine dører. Her i Norden er det få slike hoteller, og de som finnes befinner seg i hovedstedene. Bortsett altså fra Britannia Hotell som er Nordens, Europas og verdens nordligste Grande Dame hotell, og det eneste norske hotellet, bortsett fra Hotel Continental i Oslo som er funnet verdig et medlemskap i Leading Hotels of the World. Og det skulle i grunnen bare mangle – for hvilket hotell dette er blitt!

Det har selvfølgelig alltid vært vakkert, og Trondheims stolthet – helt siden det åpnet sine dører for publikum i 1870. Riktignok først som en liten trebygning med 20 rom. Denne ble revet og erstattet med en murbygning, som lå på hjørnet der hotellets restaurant Brasseriet ligger i dag, med Vinbaren i kjelleren. Denne murbygningen ble så utvidet til den eksisterende bygningen i 1897 og har vært gjennom en rekke eierskap fram til Odd Reitan kjøpte hotellet og kjøpte ut sin partner Olav Thon i 2015. Hotellet ble stengt, og to år og ti måneder senere kunne Britannia Hotel igjen åpne sine dører – nå vakrere og mer elegant enn noensinne. Alt dette kan du lese om i hotellets fine avis The Collector, som publiseres hvert kvartal og som ligger på rommene.

Fullt av smil og god service
Jeg svinger inn foran hotellet med den smellvakre, gamle, hvite fasaden etter kjøreturen opp gjennom idylliske Gudbrandsdalen og gjennom storslåtte Rondane. Doorman Herbert Klein hjelper meg med vesken og kjører bilen min ned i garasjen. Han er et kjent og kjært ansikt i Trondheim etter å ha eid og drevet restauranten Havfruen i en årrekke og hilser i øst og vest på folk som kommer forbi. «Alle» kjenner Herbert. Vi har en hyggelig prat der på fortauet før han viser meg inn i resepsjonen. Slik er det i Britannia Hotel – fullt av smil, det ypperste av service og stolte og glade medarbeidere. Og smilene i enden av rommet trekker meg til desken, gjennom en nydelig lobby kledd i hvit marmor med kraftige hvite søyler buede vinduer mot gaten, fine sittegrupper, et nydelig tak med stukkaturer kopiert fra gamle bilder og en resepsjonsdisk i hvit marmor med de lekre lilla veggteppene av den finske kunstneren Anne Kyyro Quinn som bakteppe. En nydelig lobby som borger for et flott opphold.

God atmosfære og gode dufter
Jeg sjekkes inn og tar en rask tur oppom rommet mitt i femte etasje før jeg skal møte markedsdirektør Peter André Gjerde. Her rekker jeg å brygge meg en kopp kaffe fra Nespressomaskinen på skapet mellom vinduene, som for øvrig består av en minibar full av italiensk Peroni øl, San Pellegrino vann, mineralvann fra Fever Tree, en flaske Louis Moreau Chablis, Fryd Sjokolade fra Jentene på Tunet og franske Valrhona, engelsk kjeks og Britannia Hotels egne Ayana Champagne. En sjeldent spennende minibar! Mens jeg pakker ut rekker jeg også å kjenne på den gode atmosfæren i rommet, den behagelige stillheten bak lydisolerte vinduer og duften av rent sengetøy, det deilige lyse parkettgulvet og de egenbrandede Maison Francis Kurkdjian såpene og kremene på badet, utviklet av den fransk-armenske parfymøren Francis Kurkdjian kjent for å utforme duften av Le Male for motehuset Jean Paul Gaultier. Gode, eksklusive dufter i et innbydende rom med en stor, deilig seng på et mørkt gulvteppe. Fotenden og hodegjerdet er i polstret grått skinn, og sengen er full av store, hvite puter med hotellets logo, dyner med knitrende rent, hvitt sengetøy og et par brune pynteputer i mønstret råsilke. På nattbordene står elegante bordlamper med runde, grå skjermer og ved enden av sengen et skrivebord med safe og en signalgul frisk blomst, og skrivebordstol i matchende grått skinn. Vegger og tak er hvite, bortsett fra kortveggene som er i gråsjatteringer, listverket har nydelige profiler og fra taket henger en fin liten lysekrone satt sammen av krystallkuler. Bak det store speilet på kortveggen mot sengen, eller snarere inni speilet, er rommets TV. Fikst! Men som krever at du demper lysene i rommet, som du gjerne gjør uansett når du ser en film fra sengen.

Carrara marmor på badet
Jeg rekker innom badet også – som er en verden av hvit, italiensk Carrara marmor fra byen Carrara i de Apuanske Alper nord i Toscana. Carrara marmor ble for øvrig brukt i Det skjeve tårn i Pisa, i Peterskirken i Roma og på Operaen i Bjørvika i Oslo. Dessuten brukte billedhugger Michelangelo Carrara marmor da han i år 1504 formet den verdensberømte og praktfulle David statuen som står i museet i Firenze. Og altså brukt på badene i Britannia Hotel! Intet mindre! Og i et fiskebensmønster på gulvet, nydelige små, rektangulære, avrundede hvite fliser på veggene og som marmorbenk med to nedsenkede servanter med retro armatur i mørkt børstet og bleket stål under et stort innebygd speil. Innerste delen av badet er et stort innglasset dusjrom med tropedusj og hånddusj i den samme mørke retro stilen. Med varme i marmorgulvet og med de franske Britannia-brandede såpene og de tykke hvite håndklærne og badekåpene, er dette et virkelig gjennomført deilig bad.

Trondheims sosiale storstue
Peter André Gjerde venter i lobbyen. Han tar meg med på en sightseeing i hotellet. Jeg har bodd på Britannia tidligere, men kjenner meg nesten ikke igjen annet enn i Palmehaven. En dobbelt marmortrapp med 5-6 trinn fører opp fra lobbyen like innenfor inngangspartiet. Inn til høyre ligger Britannia Bar og rett frem, Palmehaven – denne praktfulle restauranten som har vært Trondheims sosiale møteplass og storstue helt siden den åpnet i 1918, og som har huset både kongelige og andre celebriteter. Dronning Elisabeth har spist i Palmehaven, Kong Haakon, Kong Olav og Kong Harald, dessuten amerikanske presidenter og dagens kjendiser som Beyoncé og Jay-Z. Fridtjof Nansen var fast gjest på hotellet. Heldigvis er Palmehaven bevart opp gjennom de hundre årene den har eksistert – og nå pusset opp med nennsom hånd. Kun byttet ut gulvet og møblene, og ellers beplantet med levende grønne sivplanter i hjørnene slik det opprinnelig var, og malt vakkert med de originale okerfargene. Et praktfullt rom med søyler og steingelender langs sidene og tre trinn ned til et åpent område under det flotte, gamle glasstaket som gir stemningsfullt overlys til rommet og til det lille sildrende springvannet i sentrum. Her har hotellets gjester og byens befolkning spist, drukket og hygget seg siden begynnelsen av det forrige århundret – og gjør det fortsatt.

Vakre Speilsalen
Peter og jeg rusler inn i Speilsalen som ligger vegg i vegg med Palmehaven, og det første jeg legger merke til er de imponerende originale lysekronene. Arkitekturen og formen på rommet er beholdt, men de slitte gulvene er erstattet med fiskebensmønstret parkett og veggene, bortsett fra de gamle speilene, er trukket med nydelige, engelske tapeter fra Fromental, med engelske landskapsmotiver. To chambre separée er plassert i noe som minner om fuglebur, eller kanskje heller gamle, elegante togvogner fra Orientekspressen. Originalt og stilig – og veldig populært for private selskaper opp til 12 personer. Ved den innerste kortveggen ligger kjøkkenet med en åpen anretning som fungerer som chef’s table. Her kan du følge med når Christopher Davidsen og hans team kokkelerer og briljerer. Han er en av verdens beste kokker med sølvmedalje fra Bocuse d’Or i 2017, har dyktig hånd om Britannias signatur restaurant og serverer de deiligste gourmetretter basert på lokale, ferske råvarer fra Trøndelag – som er noe av det beste Norge kan skilte med.

Date med Nadine
Men jeg har en date med Nadine Drechsler i spaet. Hun er spamanager fra Tyskland med lang erfaring i bransjen, også fra Preidlhof Dolce Vita Luxury Resort i Syd-Tyrol helt nord i Italia, noen steinkast fra den østerrikske grensen. Et av Europas beste spa. Hun har invitert meg til Britannias velværeområde halvannen etasje under hotellet – som viser seg å være et av Norges desidert fineste og beste spa. Jeg tar farvel med Peter i denne omgang og spaserer ned gjennom en tropisk hule av en korridor hvor den ene veggen er bekledd med grønne planter og den andre med speil. Langs hele korridoren står lykter med stearinlys, og i enden skimter jeg flammene i en peis. Her åpner det seg en nydelig lounge med fine sittegrupper i duse farger foran peisen, klynger med stemningsfulle rislamper med bladmønster, stearinlys og deilige dufter fra Voya. Rundt hjørnet er resepsjonsdisken og en shop, og her tar Tina i mot meg og sjekker meg inn. Nadine og jeg har bladd i deres spameny, som er som en hel innbundet bok full av deilige massasjer, ansiktsbehandlinger, innpakninger og neglbehandlinger. Vi er kommet frem til en «Velvære for Ham» – og jeg gleder meg stort. For dette trenger jeg etter den lange, men nydelige bilturen opp gjennom vakre Gudbrandsdalen og over Dovrefjell. Kroppen min higer etter en god massasje.

Kittys sterke hender
Etter en halv time i det stilige innendørs bassenget og fra den ene badstuen til den andre i det lekre saunaområdet for å myke opp muskulaturen og forberede huden på behandlingen, fører Kitty fra Thailand meg inn i et av spaets fem behandlingsrom. Hun har sin utdanning fra en rekke skoler i hjemlandet og erfaring fra blant annet Mandarin Oriental i Bangkok; og jeg kjenner straks at hun er dyktig. Etter noen gode grep gjennom håndkledet for å forberede kroppen min på hva som kommer, går hun løs på ryggen min. Mykt og følsomt til å begynne med, og sterkere, men like følsomt etter hvert. Lille Kitty er sterk som få og gir meg en dyp massasje som jeg og mine såre muskler neppe vil glemme med det første. Jeg har størst problemer i korsryggen, og da er Kitty selvsagt rett på musklene ut mot hoftene. Jeg kroer meg i smerter, men vet at det gjør underverker. Hun jobber innunder skulderblader, langs ryggsøylen, finner knuter i nakken og dypt i skuldrene. Bena får noen tøffe tak, yttersiden av lårene som er ømme, og hun trykker og stryker, med fingre, knoker, underarmer og albuer og strekker og tøyer meg så det knaker i de gamle leddene. Kitty bruker en strålende kombinasjon av teknikker, og alt med innsikt, kunnskap og følsomme, varme og sterke hender.

Et nytt, yngre menneske
Men det er ikke over med det – for nå overlater Kitty meg i Emilies hender. Hun er fra Polen og er spesialist på ansiktsbehandlinger og hud. Så nå skal vi rydde opp litt i ansiktet etter sommeren med sol og saltvann. Først en hudanalyse som ganske riktig viser at huden min er noe tørr etter sommeren. Så her trengs det et par dyktige hender og produkter fra Elemis. Emilie renser godt med en Pro-Collagen Cleansing Balm og deretter en lett skrubb med Papaya Enzyme Peel. Litt Pro-Collagen serum, huden rundt øynene får sitt gjennom Time Defense Eye Reviver, og så legges første masken som er en Pro-Collagen Marine Mask. Mens den neste masken, en Herbal Lavender Repair Mask får virke, gir Emilie meg en aldeles deilig, lett smertefull og dyp tyve minutter fotbehandling. Masken fjernes, og huden settes inn med dagkremen Daily Defense Shield med spf 30 og en Pro definition ansiktsolje maseres inn med Emilies virkelig erfarne og flinke fingre. Hele denne gode ansiktsbehandlingen avsluttes med en behagelig og avslappende hodebunnsmassasje, og violá! – jeg er som et nytt, yngre og friskere menneske, med fornyet overskudd og klar for Jonathan!

Historiske drinker
Men først en sving innom Britannia Bar for en liten aperitif. En elegant og veldig lys og trivelig bar etter at de åpnet veggen mot loungen og gaten, og slapp lyset inn i rommet. Nå er baren åpen, men naturlig todelt med en lang bardisk, flotte, originale paneler og sittegrupper i den innerste delen og en nydelig, hjemmekoselig lounge med original peis og gode, stoppede møbler, lekre krystallkroner og buede vinduer mot gaten. Dette rommet var den opprinnelige stuen i huset, og er like mye en varm og koselig stue i dag. Her i baren er det bartender Øyvind Lindgjerdet som er på hjemmebane. Og han presenterer meg for en fin liten bok hvor han tilbyr sine spesiallagede drinker basert på Trondheims historie. Journey er en drink han har utviklet på Linie Akevitt og Batavia Arrack fordi Catharina Lysholm sendte tønner med akevitt til Indonesia i 1805, men lokalbefolkningen drakk heller sin arrack enn norsk akevitt, så tønnene returnerte og ble til Linie Akevitt. Cannon er en romdrink som har utgangspunkt i Napoleonskrigen, piratvirksomhet og Trondheims Kaptein Kaald som slåss mot britene og fikk med seg rom fra Karibia som krigsbytte. Origins er Øyvinds feiring av Britannias åpning i 1870 med en egenkomponert champagnedrink gjort på fatlagret gin, Chartreuse, rødt eple, sukker og deres egenproduserte Ayala Britannia Champagne. De andre drinkene er Smoke, en whiskey basert drink med bakgrunn i bybrannene i 1841 og 1842 og Garden basert på botanisk akevitt som en feiring av åpningen av Palmehaven i 1918. Et morsomt konsept fra en dedikert Øyvind bartender med deilige, friske, historiske drinker – og flere kommer!

Jonathan – en sosial hule
Jeg nyter en Origins og Peter en Smoke, så rusler vi ned trappen til bordet vårt i kjellerhulen Jonathan – i deres veldig stemningsfulle, rustikke og intime lokaler. Her er det rom på rom innover med velvede tak og gamle mur- og mursteinsvegger. Det er super sosialt med deilige dufter og et spennende Korean Barbeque konsept hvor du griller maten i en nedsenket grill midt på bordet. -Jeg var på en reise i Japan hvor jeg oppdaget denne formen for servering. En fin form for «sharing» – sosialt og trivelig, og jeg så at dette ville passe perfekt til Jonathan, sier Peter da vi benker oss innerst i «hulen». Laila dukker opp med et par glass Ayala Champagne og et fat med rå kongekrabbe, og vi griller og hygger oss. Neste rett er fileter av breiflabb akkompagnert av et glass frisk Marc Kreydenweiss Riesling. Deretter en myk og god Borgogno Barbera d’Alba som matcher skivene av grillet Wagyu biff perfekt. Et herlig og stemningsfullt måltid rundt grillen i bordet og i en lun og fin atmosfære i kjellerrestauranten Jonathan.

Imponerende vinkjeller
Vinkartene på Britannia Hotel er blant de beste i Norge, og vinen til restaurantene hentes opp fra Britannia’s Vinbaren i etasjen under Britannia Brasserie. Vinbaren var opprinnelig hotellets pianobar, men har vært stengt lenge. Nå er dette en intim, tredelt vinkjeller, med barområdet ytterst, deretter en trivelig lounge og innerst et fint rom for vinsmaking og vinkurs. Noen av de gamle, originale murveggene er bevart, men ellers er veggene dekket av innglassede vinhyller bugnende fulle av deilige viner og et modningsskap fullt av deilige oster. Hele 10 000 flasker er det i Britannia’s Vinbaren, og med de eldste, beste og dyreste lagringsvinene i en egen avdeling innerst i denne flotte, maskulint pregede vinkjelleren.

Britannia Brasserie – herlig fransk
Britannia Brasserie i etasjen over, på hjørnet av hotellet, nøyaktig der hvor det eldste bygget sto og hvor det hele begynte, er hotellets uformelle og trivelige restaurant – i en kombinasjon av fransk brasseri og amerikansk diner. Og et herlig, langstrakt rom. Til venstre det hyggelig, intime hjørnet med vinduer ut mot Dronningens gate og med en skrytevegg med bilder av blant andre Dronning Elizabeth som ankommer hotellet sammen med Kong Olav og et stort følge. Fra hjørnet strekker en lang sofa i grønt skinn seg langs langveggen under vinduene og med sortmalte stoler med grønne skinnseter. Langs motsatt langvegg løper en lang bardisk med grønne fliser produsert av det samme selskapet som har levert fliser til undergrunnen i London, blankpusset messing og høye barkrakker, som minner om de amerikanske dinerne. Gulvet er belagt med lyse mosaikkfliser med sort mønster, og helt i enden, langs kortveggen et åpent kjøkken hvor kjøkkenteamet tryller frem lekre godbiter til meg. Blide og imøtekommende Katarzyna fra Polen ledsager meg til et hjørne i sofaen, skjenker sprudlende bobler fra flasken med Ayana Champagne og serverer hjemmebakt brød med deilig Rørossmør. Jeg bestiller husets ferske tartar av flatbiff, også fra Røros, med løvtynne, krispy Pommes Allumette.Til denne og til den neste retten, en langtids ovnsbakt kveite med blomkål, gule beter, stekt nykål og blåskjellsrelouté serverer Katarzyna en silkemyk Domaine Bouchard Chardonnay. Hun kan sine viner og gir meg fyldige beskrivelser av vinene i kveldens vinpakke. Og denne viser seg å være en strålende match til den milde fiskeretten med den mer intense smaken av blåskjell. Et glass fyrrig Chateau de Chambert Rouge kommer på bordet fulgt av en lekkert dandert tallerken med langtidsstekt kalv med Savoykål, løpstikke- og ramløksemulsjon, en liten kobberkjele med saltpoteter, og morkelsaus. Du verden for en perfekt sammensatt hovedrett med alle smakspaljetter på tallerkenen – fra salt og syrlig til søtt, og med perfekt, rosastekt, smørmør kalv.

Trivelige Trondheim
Etter et slikt herremåltid må jeg trekke litt frisk kveldsluft og rusler en tur i Trondheim sentrum. Britannia Hotel ligger et steinkast fra gågaten Nordre Gate med de stemningsfulle og skyggefulle trærne og de mange butikkene, kafeene og restaurantene. Jeg slår av en prat med Herbert som gir meg noen gode råd for en kveldstur før jeg rusler opp Nordre Gate og bort Kongens Gate til Torvet med den velkjent, høyreiste statuen av Olav Tryggvason. Videre opp Munkegata til jeg treffer praktfulle Nidarosdomen. Her hygger jeg meg i den idylliske parken og beundrer den imponerende domen fra alle kanter denne fine, lyse sommerkvelden, før jeg krysser den pittoreske Gamle Bybrua og slentrer nedover Nedre Bakklandet med den nydelige, fargerike, gamle trebebyggelsen. Så krysser jeg over Nidelven igjen, langs Bakke Bru denne gangen, følger Olav Tryggvasons Gate forbi Olavshallen og svinger inn i Nordre Gate igjen. Herbert ønsker meg velkommen tilbake etter en fin kveldstime i trivelige Trondheim, og jeg er klar for natten – i en behagelig seng fra Hästens, selvfølgelig.

Frokost i Palmehaven
Neste dag skal jeg kjøre til Oslo og forbereder meg til det i fitness rommet sammen med personlig trener Therese. Senteret er tilgjengelig hele døgnet og tilbyr alt fra gruppetimer, personlig trener og yoga og pilates til kroppsanalyse som analyserer alt fra muskelmasse til kroppsfett. Et fantastisk senter og et flott tilbud til både hotellgjester og medlemmer. Jeg nøyer meg med en løpetur på tredemøllen, litt lett vekttrening og god uttøying før jeg går til frokost i praktfulle Palmehaven med morgenduft av egenbrent kaffe. Her kan jeg velge mellom en fyldig og god buffet med einerrøkt laks fra Vega, røkt villaks fra Frøset, eller Britannias egne aquevitgravede laks, mengder av deilige og sunne juice’er fra Mikkelhaug i Levanger, melkeprodukter og smør fra Røros og ellers alt av egg og nybakt hjemmebakst. Eller jeg kan velge á la carte fra en fyldig meny med søtt, salt eller sunt. Eller litt av alt – for alt er inkludert og alt serveres på eget, lekkert servise. Men jeg er blitt anbefalt hotellets Egg Benedict med Britanniaskinke, som viser seg å være et meget godt valg. Og med en kanne av Britannia Earl Grey te, et glass tranbær juice og en lun belgisk vaffel med melis, krem og bær som en søt avslutning, er jeg god og mett og klar for å takke for meg etter et par dager sammen med denne smellvakre Grand Damen i trivelige Trondheim. Herbert henter bilen og vinker meg god tur ned gjennom idylliske Gudbrandsdalen.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *