Massasje blant marmor og krystall

Pera Palace, Istanbul

Vil du bo tett på verdenshistorien, med atmosfære av fordums storhet og i de samme lokalene som kjente forfattere og kongelige som Agatha Christie, Graham Greene, Kong Edward, Jackeline Kennedy og President Ataturk, så er det bare å booke rom i Pera Palace i Istanbul i Tyrkia. En skatt av et hotell, smekkfullt av krystall og marmor, som oser av historikk og tradisjon – og en hule av et spa.

Tekst: Terje Myklebost, Foto: Pera Palace Hotel

Dette ærverdige hotellet i den gamle bydelen Pera på nordsiden av The Golden Horn er et av byens eldste med sine 128 år, og det har en unik historie som endeholdeplassen og den siste overnattingsmuligheten på Orientexpressen på 1890-tallet. Pera Palace ble faktisk bygget i direkte forbindelse med denne populære og første toglinjen fra Europa. Istanbul fremsto den gangen som svært eksotisk, og er det fortsatt. Eliten og overklassen syntes det var svært spennende å reise gjennom Europa med eksklusive Orientexpressen, i reinspikka luksus for å oppleve pulserende og fargerike Istanbul – en smeltedigel av kulturer fra både øst og vest. Bosporusstredet, som deler Istanbul i to, er også skillelinjen mellom Europa og Asia. I hotellet har de til og med utstilt en Sedan Chair, en innebygd stol med dør, vinduer og håndtak, og med nydelige malerier på sidene. I den er det plass til en person, og stolen ble brukt til å bære de velstående passasjerene fra Sirkeci Train Station til Pera Palace. Ikke veldig sjarmerende!

Vel innenfor sjekker jeg inn ved en mørk og blir stående og beundre denne praktfulle lobbyen, som i stor grad er som den var ved åpningen av Pera Palace i 1894. Ikke så stor, men ganske så pompøs og meget vakker.

Hvis lobbyen kunne fortalt
Jeg blir ikke båret. Ikke ankommer jeg byen med tog heller. Jeg ankommer med Turkish Airlines, og min taxisjåfør har buksert meg trygt gjennom trafikken fra den gedigne nye Istanbul Airport – gjennom hektiske Istanbul til hotellet. Han ber om 20 euro og hjelper meg ut med kofferten. Den blir håndtert av hotellets pikkolo, som geleider meg gjennom den fine, eldgamle, knirkende svingdøren under det originale glasstaket over inngangen. Standsmessig og stilig! Vel innenfor sjekker jeg inn ved en mørk disk og blir stående og beundre denne praktfulle lobbyen, som i stor grad er som den var ved åpningen i 1894. Ikke så stor, men ganske så pompøs – på to nivåer føyet sammen av en lys marmortrapp, kraftig kalksteinsgelender, flotte røde marmorvegger og et lekkert tak oppdelt i kvadrater med vakre små lyspunkter pakket inn av blader i gull og holdt oppe av to kraftige søyler i mørk grå marmor. Fra taket henger to storslåtte krystall kroner som skinner i gulvene i lys, blank marmor. Sittegruppene, sofaene og de tunge gardinene er i vinrød plysj. Marmorveggene har for øvrig slått sprekker etter at tyskerne under den andre verdenskrigen sprengte en bombe i dokumentkofferten til en engelsk diplomat – inne i lobbyen. Diplomaten overlevde visstnok, mens et par fra andre fra konsulatet bøtte med livet. Tenk hvis denne lobbyen kunne fortalt sin historie! Her har all verdens kjente mennesker sjekket inn – Agatha Christie, Kong Edward, Alfred Hitckcock, Graham Greene, Ernest Hemingway, Josephine Baker, Jackelin Kennedy, Greta Garbo, Za Za Gabor. Listen er lang!

Patisserie de Pera er et smellvakkert hjørnerom i hotellet, på gateplan like innenfor lobbyen og i alle sjatteringer av rosa. Nesten som pynten på en tyrkisk bløtkake.

Pierre Loti suiten
Erdal i elegant sjakett og sin lille hestehale følger meg til rommet, langs praktfulle, brede og høyloftede korridorer med løpere i vinrødt og gult. Jeg har 309, Pierre Loti suiten på hjørnet i tredje etasje, med utsikt til hele denne kjempemessige byen og til Bospo. Oppkalt etter offiser og forfatter Pierre Loti, som var hyppig gjest på hotellet og også skrev om det. Og for en nydelig suite dette er! To flotte rom – en stueavdeling med elegant lys sofa med treutskjæringer og duse, sjøblå pynteputer med dusker, ditto fargede tunge, mønstrede silkegardiner, mørke møbler, lyst enstavs parkett, lyst grått tapet og hvitt tak med smale stukkaturer. Meget elegant, som også soverommet er, i de samme fargene. Sengen er stor med et kongelig hodegjerde i mørkt tre med et smalt buet mønster bak to nydelige pynteputer med hotellets logo brodert i gull. I hjørnet en dus sjøblå lenestol med fotskammel, som matcher gardinene og utgang til en smal veranda med to små stoler og et lite bord. Akkurat stort nok til å kose seg med utsikten og lytte til eksotiske bønnerop fra de mange minaretene som stikker opp overalt i byen. Badet innenfor en hvit dobbeltdør er en orgie i marmor, hvit, gulnet og vakker marmor på gulv, brystpanel, benkeplate, i toalettrommet og dusjen, med en mørk marmorbord som skiller brystpanelet fra veggen med offwhite tapet. Servanten er nedsenket med retro armatur, et løst speil med forgylt ramme, et lekkert profilert tak og et herlig gammeldags buet badekar med sølvforgylte løveføtter, må vite. En suite med varm atmosfære og hjemmekoselig innredning.

For kakeelskere
Patisserie de Pera er et smellvakkert hjørnerom i hotellet, på gateplan like innenfor lobbyen og i alle sjatteringer av rosa. Nesten som pynten på en bløtkake. Det er nesten så jeg ikke vet hvor jeg skal begynne. Men La meg begynne med kakedisken. Tyrkere er jo gode på søtsaker, noe som sier mye om et land. Og her i kaféen er disken bugnende full av deilige kaker; alt fra franske makroner og kremkaker til tyrkiske sukkerbomber. Så da blir det noen kaker til kaffen, mens jeg beundrer de tre flotte krystallkronene med islag av rødt glass, hengende fra et tak med speilflater. Veggene har blekrosa tapet og på det lekre grå og hvite marmorgulvet står åtte runde bord med søte små Ludvik VI stoler med lys beige blomstermønster på rosa bunn. Med lett jazz på høyttalerne, og en varm og trivelig atmosfære, er det hyggelig å nyte kaffe, kaker og litt jobb her – før jeg går ned til timen min i spaet.

Ijan avslutter med en like rask, men meget effektiv ansiktsmassasje og kraftig hodemassasje og forsvinner ut døren som en ånd i en fillehaug. Og jeg ligger igjen som varm slakt og lurer på hva som traff meg. Jeg har fått skikkelig juling, og det kjennes godt!

Spa Luxury – en hule i Pera
Et hvert hotell med respekt for seg selv – og for gjestene, har et spa. Og selvfølgelig har Pera Palace også et slikt tilbud, selv om Spa Luxury er outsorcet, som det ofte er på hoteller i dag. Det er krevende nok bare å drifte et hotell, om de ikke også skal holde høy kvalitet i et spa. For har de først et spa, eller velværesenter, så holder det ikke å drifte det med venstre hånd. Spa Luxury i Pera Palace ligger i underetasjen og er en riktig hule av et spa i to etasjer. En liten resepsjon hvor spamanager Kadir tar i mot meg. Han viser meg rundt, som er fort gjort. For innenfor resepsjonen ligger en fitness avdelingen med Technogym utstyr, garderober og to behandlingsrom, og i etasjen under en sauna, et dampbad, en meget vakker hamam med lekkert, stripet marmor fra Marmara, et fint basseng med motstrømsdyser, opplevelsesdusjer, en isfontene og et tredje behandlingsrom. Mye samlet på et lite område, og alt du trenger for en god opplevelse.

Skikkelig juling
Ijan fra Kirgistan tar i mot meg i behandlingsrommet som er uten vinduer, med dempet lys, duftpinner og beige håndklær på benken. Her er det dårlig med engelskkunnskapene, så det blir nok en taus behandling – som i grunnen passer meg bra. Jeg har vært på reise i 24 timer fra Costa Rica og Panama, og trenger litt behagelig stillhet og en god relaxing massasje. Ijan går rett på sak, og legger ikke bare to fingre i mellom, men alle sammen! Hun viser seg å være et rivjern av en dame, og har en teknikk som jeg i første omgang tenker er helt usystematisk og håpløs. Men som viser seg å være meget effektiv. Hun jobber med kraftige stryk – opp og ned langs kroppen min. Lange stryk for så å gni kraftig fram og tilbake. Muskler og senefester blir varme helt inn til benet, og vel så det. Innimellom strekker hun armer og ben, og legger armene mine i uvante posisjoner for å komme til i armhuler, langs innsiden av armene og langs ribbena ned til hoftene. Og det virker! Her går det i et rasende tempo. Nakken får kjørt seg, korsryggen, magen – hele kroppen. Ijan har utholdenhet, kondisjon og krefter. Og jeg tenker i mitt stille sinn at hvis dette er relaxing; hvordan er da hennes deep tissue massasje? Hun er over absolutt hele kroppen min, ja, nesten da. Og avslutter med en like rask, men meget effektiv ansiktsmassasje og kraftig hodemassasje og forsvinner ut døren som en ånd i en fillehaug. Og jeg ligger igjen som varm slakt og lurer på hva som traff meg. Jeg har fått skikkelig juling, og det kjennes godt!

Bordet mitt venter i Agatha Restaurant, oppkalt etter Agatha Christie, selvfølgelig. Hun var fast gjest på hotellet i mange år, og hadde Pera Palace og Orientexpressen som bakgrunn for boken Mord på Orientexpressen.

Hensatt til luksustoget
Og når jeg setter meg i Orient Bar er jeg god og varm og myk i musklene, og sender Ijan varme tanker. Hennes behandling gjorde underverker, og det er med ro i sinnet jeg hviler ut i det som nesten kan minne om Orientexpressen. For her i baren føler jeg meg hensatt til spisevognen i det praktfulle toget – med lenestoler i vinrød plysj og mørk mahogny, vegg til vegg teppe i ditto vinrødt med mønster i gult og blått, en flott bardisk med mørk marmor, mørkt treverk og blank messing, buede vinduer med blyglass i dempede toner og lekre, tunge mørke gardiner med islag av blått, firkantede stolper med gammelmodig speil, store originale oljemalerier på veggene og et sort, blankt flygel i hjørnet. Det er rett før jeg tenner meg en sigar, som jeg sikkert ville gjort i den gamle Orientexpressen. Innenfor Orient Bar ligger de vakre salene på rekke og rad – det imponerende biblioteket og lounge med utgang til terrassen med smijernstoler med røde puter og røde parasoller, Kubbeli salen med sine velvinger, søyler og flotte kupler i taket og med de originale lysekronene fra 1894, og ikke minst den smellvakre, lyse ballsalen med det praktfulle taket med forgyldninger og krystallkroner. Aldeles praktfullt alt sammen! Men jeg skal ikke hit. Bordet mitt venter i Agatha Restaurant, oppkalt etter Agatha Christie, selvfølgelig. Hun var fast gjest på hotellet i mange år, og hadde Pera Palace og Orientexpressen som bakgrunn for boken Mord på Orientexpressen.

Blass fisk
Agatha Restaurant ligger i underetasjen, ned trappeløpet med Tyrkias første elektriske heis fra 1892, og den nest eldste i verden tre år etter Eiffeltårnets heis. Et klenodium, og heisen virker fortsatt! Men det var Agatha Restaurant – hakket mer moderne enn resten av dette prakthotellet. Her er det lavt under et hvitt tak, med hvite vegger, brune brede lister og dører og et gulv med markant sjakkmønster i sort og hvitt. Stolene har de samme sort hvite rutene, mens sofaene har sorte og hvite striper. Hvite duker, selvfølgelig og krystallamper og noen søte små taklamper formet som gresskar. Et meget stilig og hyggelig rom. Det vil si – to rom, hvor frokost med buffet serveres i det ene. Og hyggelig betjening. Her er det chef Ismail Erkmen på 33 år som har kustus på kjøkkenet. Og jeg har fått anbefalt deres signaturrett, løk- og melkemarinert Seabass med rizoni, ruccola, grønnsaker og sitronsaus som hovedrett, og går for den. Men som viser seg å være en skuffelse. Rizonien er fullstendig smakløs, mens sitronsausen gjør sitt beste for å få fart i fisken. Grønnsakene er også til liten hjelp. En temmelig blass affære. Mens forretten min, en blekksprut carpaccio med bakte tomater, avocado, confitterte poteter og søte, røde paprikaer, som er langt sterkere enn de er søte, viser seg å være en smaksbombe som veier opp for den døde fisken. Heller ikke desserten, en fruktkake med friske jordbær, er noen høydare – tatt rett ut av fryseboksen, iskald og steinhard. Og legger jeg til et glass tyrkisk rød Kavaklidere, som heller ikke havner høyt på min opplevelse av viner, så står dette måltidet dessverre ikke i stil med dette ellers så storslåtte, lille hotellet. Så her har unge Ismail en jobb å gjøre.

Bo i historien
Men når det er sagt, så er alt ellers – salene, salongene, Orient Bar, Patisserie de Pera, lobbyen, korridorene, Spa Luxury og min Pierre Loti suite smellvakre, elegante, innbydende og verdt et opphold. Så skal du til Istanbul og vil oppleve denne praktfulle byen og dens spennende historikk – hva er vel bedre enn å bo midt i historien!

Verdt å vite:
Be Great Spa & Health valgte å fly med Turkish Airlines til Istanbul. Daglig avgang fra Gardermoen. Se pr iser og gjør bestilling på www.turkishairlines.com.
Det er fullt mulig å ta toget fra den kjempemessige splitter nye flyplassen Istanbul Airport til sentrum av Istanbul. Men for 20 euro kan du ta taxi direkte til hotellet ditt. Turen er omtrent som fra Gardermoen til Oslo, en drøy halv time, men koster en femdel.
Pera Palace Hotel kalles Istanbuls Perle, og er et praktfullt historisk hotell fra 1894, og endestasjopn og siste overnattingsmulighet for Orientexpressen i mange år. Hotellet har 115 rom, hvor av 16 er suiter. Det ligger på Pera siden av Bosporus Stredet og har den ene salen vakrere enn den andre hvor historien sitter i veggene. «Alle» har bodd på dette nydelig lille hotellet opp gjennom årene. Se mer på www.perapalace.com.
Visum til Tyrkia får du på flyplassen. Det koster 25 euro. Husk å få det før du stiller deg i køen til passkontrollen, og vær obs på at de ikke tar kredittkort. Så du må ha 25 euro i kontanter. Valuta er tyrkisk lira, og du får ca 700 lira for 1000 kroner. disk

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *