Gammelt og nytt i skjønn forening

Midt i Tyrifjorden og rundt 45 minutter fra Oslo ligger Sundvolden Hotel – en perle av et hotell. Den tidligere skysstasjonen fra 1600-tallet der reisende på vei mellom Kristiania og Bergen gjerne stoppet for å hvile både seg selv og slitne hester. I dag hviler man gjerne ut i komfortable rom etter kursvirksomhet eller med en middag i den vakre gamle restauranten på vei hjem etter en helg på fjellet.

Tekst: Terje Myklebost, Foto: Sundvolden Hotel

De fleste som passerer forbi har sett en bensinstasjon og en Jokerbutikk, og muligens fått med seg at det ligger et hotell bak hvis de har løftet blikket. Men tar du bryet med å svinge av fra E16 og inn på tunet til Sundvolden Hotel, så vil du faktisk møte Norges nest eldste hotell. Som selvfølgelig er medlem av De Historiske Hotel og Spisesteder. Jeg må innrømme at jeg har stusset over dette selv når jeg har sett de moderne bygningene inne på tunet. Men rett fram, mellom disse nyere hotellbygningene ligger et lite trehus med skråtak og gammel sveitserfasade. Og det er denne delen som kan dateres tilbake til år 1648, og kanskje enda lenger tilbake. Et av rommene, det gamle Gudehovet med eldgamle og tykke natursteinsvegger, sies å være helt tilbake fra 1200-tallet. Men dette er usikkert. Det som er sikkert er at man første gang ser den gamle skysstasjonen Sundvolden nevnt i et klagebrev i 1648. Da klaget noen gjester på Marte Sundfarer, som drev skysstasjonen og som var et rivjern og visstnok en lite hyggelig dame. Hun rodde folk over Tyrifjorden og det sies at når hun var vel ute på fjorden med gjestene, krevde hun dobbelt betalt for å fullføre turen.

I dag fremstår Sundvolden Hotel som en fin, dynamisk kombinasjon av vakre, gamle tradisjoner og originale trebygninger og moderne og tidsriktige hotellbygninger – fulle av kunst, kvalitet og trivelige lokaler.

Tar vare på tradisjonene
-Så det hele begynte med et klagebrev, smiler hotelldirektør Cecilie Laeskogen. Hennes mann Tord og hans familie kjøpte Sundvolden Hotel i 1965 for 500 000 kroner. Den gang var det 25 rom fordelt på tre små bygninger. Så de feiret 50 år som eiere i fjor. I løpet av disse årene har familien videreutviklet dette fine, gamle hotellet, og ført opp stadig nye, spennende bygninger, samtidig som de har restaurert og tatt godt vare på de gamle originale bygningene og tradisjonene fra skysstasjonen. I dag fremstår Sundvolden Hotel som en fin, dynamisk kombinasjon av vakre, gamle tradisjoner og originale trebygninger og moderne, stilige og tidsriktige hotellbygninger – fulle av kunst, kvalitet og varme og trivelige lokaler. Og hotellet er langt, langt større en det synes fra utsiden, og meget spennende med sine krinkelkroker, mange overraskelser og fine kombinasjoner av gammelt og nytt.

Går meg bort
Cecilie Laeskogen tar meg med på en sightseeing som tar bortimot to timer, gjennom lokaler, opp i etasjene, ned i underetasjene, gjennom underjordiske tuneller, fra bygning til bygning, til jeg ikke aner hvor jeg er i terrenget! Etter overtakelsen i 1965 var 74-fløyen det første nye bygget som åpnet med 36 rom, bar og nattklubb. I 1980 åpnet så 80-fløyen med ytterligere 44 rom, buffetavdeling og spisesal. Så åpnet bygningen med resepsjonen, nye 42 rom, kinosal og den imponerende Kongesalen på 517 m2 og seks meter under taket i 2001. Det siste tilfanget er nybygningen fra 2010 med 87 rom, Dronningsalen på 350 m2 og et meget stilig garasjeanlegg som var super praktisk da Regjeringen la grunnlaget for regjeringssamarbeidet gjennom «Sundvolden Plattformen» i 2013. Da kunne de kjøre direkte inn i garasjen, sikre bygningen og gjennomføre møtet i trygge, praktiske og vakre omgivelser. Totalt har hotellet 272 rom.

En pariserinnes beskrivelse
Fire av disse ligger i den nydelige gamle bygningen – med vakre gamle tapeter, åpne tømmervegger fra 1600-tallet, herlige tregulv, moderne bad og ellers innredet følsomt og fint for å fremheve de originale rommene. Og hvem vet – kanskje var det i et av disse rommene franske Léonie d’Aunet bodde da hun reiste gjennom Sundvollen i 1838. Hun var dikteren Victor Hugo’s elskerinne, som var en stor skandalehistorie på den tiden. Som 18-åring reiste hun Norge på langs, helt til Spitsbergen, som var en meget strabasiøs reise den gangen. Underveis skrev hun den flotte reiseskildringen «En Pariserinnes Reise gjennom Norge til Spitsbergen», som ble gitt ut 15 år senere. Her skriver hun om Sundvollen: «På vei nedover fra Christiania reiser man gjennom et av verdens skjønneste områder. Sundvollen, hvor vi overnattet, fortjener å bli like berømt som Interlaken og Chamonix. Landsbyen ligger gjemt i en grønn dal som åpner seg mot et vidunderlig landskap med store vann og små holmer. I det fjerne skimter man grankledde fjellåser hvis mørke, skarpe konturer tegner seg mot himmelens blekblå bakgrunn. Et harmonisk, linjerent og rolig bilde av ubeskrivelig skjønnhet, frodigere enn Sveits, mer storslått enn Skottland….». Jeg synes hun beskriver det fint, og det må virkelig ha gjort inntrykk på Léonie d’Aunet der hun reiste langs den gamle Kongeveien og Sundvollen åpnet seg foran henne. Den gang så hun også skysstasjonen nedenfor seg, og i dag ville hun ha sett den samme vakre naturen og den samme gamle bygningen, men altså med nybyggene rundt. Resepsjonen i Sundvolden Hotel ligger midt på Kongeveien. Derfor er det store glassvegger i begge ender som illuderer at veien går tvers gjennom resepsjonen. Også rommene i nybygningen fra 2010 ligger rett på Kongeveien og har derfor en kongekrone som symbol i sengegavlene.

Sentral beliggenhet
Sundvolden Hotel ligger meget sentralt i forhold til hovedstaden. Og Sundvollen er en liten naturperle i seg selv med Krokskogen rett bak, Kongens Utsikt og vakre Mannaskaret. Her er det flott skiterreng, du kan gå toppturer og nyte norsk natur bare en kort 45 minutters trivelig kjøretur fra Oslo over Sollihøgda og langs Tyrifjorden. Derfor er Sundvolden Hotel også et svært praktisk møtested. Og nettopp derfor har Tord og Cecilie utviklet et svært godt kurs- og konferansetilbud med hele 40 møterom og plass til mer enn 800 kurs og konferansegjester – i lekre, tidsriktige lokaler og med det aller nyeste av tekniske fasiliteter. Her er også en fullverdig kinosal hvor Sundvolden Hotel faktisk har konsesjon til å drive Sundvolden Kino. Hotellet har et stort treningssenter, et fint lite spa med fem behandlingsrom, innendørs svømmebasseng og en herlig retro nattklubb med dansegulv i hvit marmor og med diskokule og lys etter rytmen fra musikken. Noen trinn opp finner du et aldeles nydelig møterom og bibliotek med et imponerende møtebord i solid tre, 20 gode stoler, hyller bugnende av bøker og flott tregulv med brede planker. Like bortenfor møterommet ligger den like stilige baren Haakons Kilde med deilige, dype lenestoler i brunt og beige og bardisk gjort av store eiketrær fra haven som har ligget til tørk i syv år!

Men det er ikke til å komme fra – det er den gamle bygningen med den fantastisk koselige restauranten som fanger mitt hjerte. De gamle er eldst, som det heter.

Kunst i mengder
På alle veggene i hotellet henger kunst – både moderne og gammel kunst, olje, trykk, tegninger og fotografier. Her er en stor samling av Håvard Vikhagen, en rekke bilder gjort av Ludvig Eikås, Arne Ekeland og Th. Rittun, og nydelige fargefotografier av Asle Skarverud – av naturen rundt hotellet, trukket inn og blåst stort opp som nydelige landskapsbilder på veggene. Og når du rusler gjennom den underjordiske tunellen fra resepsjonen til nybygget, vil du se at hele tunellen er et langt galleri med en moderne glasskuppel som på Louvre museet i Paris, som sprer dagslys ned i gangen. Her har Cecilie inngått et samarbeid med Galleri Semmingsen i Oslo som står for salgsutstillingene. Lekkert gjort – og hyggelig når du likevel skal rusle gjennom tunellen til rommet ditt etter middag. I resepsjonen har Cecilie også etablert en liten butikk med alt fra nydelige klesplagg til puter, vesker og smykker – som går riktig så bra.

De gamle er eldst
Men det er ikke til å komme fra – det er den gamle bygningen med den fantastisk koselige restauranten som fanger mitt hjerte. De gamle er eldst, som det heter. Og restauranten i første etasje er virkelig et nydelig rom. Eller snarere nydelige rom, for her er det også to chambre separet med større bord med gamle sofaer og stoler på herlige loslitte originale tregulv, og en vinterhave med takbjelker og vinduer ut mot tunet. Ellers er restauranten herlig rustikk, lavt under et grovt bjelketak, stolper og vegger med gammelt bonderødt panel, fin eldet parkett, gamle trebord og stoler, gamle fotografier på veggene og en nydelig liten peis med hvitglaserte murstein.


Og her serverer kjøkkensjef Bent Borge Hansen de deiligste, og av og til de underligste og mest kreative retter, basert mye på det han finner i skogen, på gårdene i nærområdet og i hotellets egen urtehave. Her fikk jeg for eksempel frityrstekt reinlav overstrødd med tørket og malt kantarell, honning fra egne bikuber, de deiligste oster, nydelig spekemat, hjemmegjort aioli og fantastisk mye godt.


Alt sammen akkompagnert av hotellets egne viner, blandet og produsert på vingårder i Europa, og med hotellets egne etiketter. Egen sprudlende champagne, en frisk riesling og en dyp og deilig rødvin fra vingården Malvira i Piemonte i Italia. På Sundvolden Hotel er intet overlatt til tilfeldighetene.

Og hvem vet – kanskje var det i et av disse rommene franske Léonie d’Aunet bodde da hun reiste gjennom Sundvollen i 1838. Hun var dikteren Victor Hugo’s elskerinne – en stor skandalehistorie på den tiden.

Deilig rom
Jeg har fått et av de 22 nye rommene som nylig ble bygget på toppen av 80-fløyen – stort og deilig med skråtak, nydelig parkett, beige og koksgrå vegger, stor deilig seng med ekte dundyner og puter, et fresht og fint bad med stort dusjrom, lyse fliser og varme i gulvet – og vinduer ut til den nydelige haven med de store eiketrærne og åsen bak hotellet hvor Kongeveien gikk og hvor Léonie først fikk syn på vakre Sundvollen og Tyrifjorden.

En vakker avskjed
Jeg sover godt på en meget behagelig Jensen madrass og våker til kaffe og deilige frokost buffeter i restauranten. I buffetrommet blir jeg overrasket og slått av det vakre taket. Det er delt opp i kvadrater med nydelige blyglasskupler og blyglasslamper i Tiffany stil – lekre og lekne i sterke farger i kombinasjon med nydelig malte border og profiler. Smellvakkert. Så jeg forsyner meg av de bugnende buffetene og avslutter med et par deilige, varme sveler og en god kopp kaffe før avreise – mens jeg leser i reisebeskrivelsen «En Pariserinnes Reise gjennom Norge til Spitsbergen». Og jeg føler mye av det samme som Léonie d’Aunet nok gjorde da hun reiste fra Sundvollen:
«Jeg forlot Sundvollen ved daggry, idet solen steg frem bak fjellene og forvandlet vannenes mørkegrønne flater til glitrende speil. Jeg ble stående en stund i andektig beundring og takket Gud fordi han har skapt naturen så praktfull. Ferden gjennom dette eventyrlige landskap var en opplevelse og brakte nye overraskelser for hver sving.»
En beskrivelse jeg kan underskrive på, og som jeg kunne skrevet selv. Tilbake står minnet om den gamle skysstasjonen, den rolige og stemningsfulle naturen og dette flotte hotellet, Sundvolden Hotel – en perle med elegant, moderne glans og århundrers vakre patina.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *